I min avhandling utforsket jeg hva som kjennetegner mening i livet hos ungdom med utviklingstraumer. Det eksistensielle perspektivet er sentralt, med mening-i-livet-psykologi som det essensielle. Mening i livet innebærer å oppleve livet som meningsfullt, benytte kilder som bidrar til meningsopplevelse og hvilken betydning opplevelse av mening har for livsmestring. Den teoretiske forståelse av mening i livet hentes fra eksistensielt orientert psykologi, traumeforståelse og tilknytningsteori.
Studiens overordnede mål var å beskrive og gi en utdypende forståelse av hvordan ungdom med utviklingstraumer beskriver og opplever sin situasjon og temaet mening i livet, og hvordan deres behandlere forstår og erfarer dette temaet i møte med dem. Studien viser hvordan ungdommene med utviklingstraumer strever med kroppslige, mentale og sosiale plager i hverdagen som følge av traumeerfaringene, men også at de er motivert for og har forventning til behandling. Alle ungdommene hadde erfaringer av mening i livet og kunne fortelle om dette, men temaet var lite snakket om i behandling selv om ungdommene viste interesse for det. Kilder til mening som særlig syntes viktige for denne ungdomsgruppen var fellesskap (relasjoner og venner), utvikling (det å ha noe å se frem i mot), orden (struktur og rutiner), nærhet til naturen og dyr, og samfunnsengasjement. En sentral faktor var deres ambivalens knyttet til å danne tillitsfulle relasjoner med andre som et resultat av deres traumatiske opplevelser der tilknytningen var blitt berørt.
Utviklingstraumer
Utviklingstraumer er et integrerende begrep som refererer til et dobbelt belastningsforhold hvor barnet utsettes for traumatiske belastninger i en sammenheng hvor også omsorgen svikter. Begrepet viser til komplekse påkjenninger som hindrer utviklingen av hjernens evne til å regulere affekt.
Utviklingstraumer beskriver belastningene og traumene barna er utsatt for over tid, samtidig med sviktende reguleringsstøtte. Begrepene tilknytningstraumer og relasjonstraumer ser vi ofte kan bli brukt om de samme symptomene og erfaringene. Det handler om traumer i tidlig barndom, ofte utført av noen i familien, og som fører med seg at tilknytningssystemet og tilliten til andre mennesker blir påvirket.
Eksistensiell helse
Det eksistensielle knyttes til grunnleggende fenomener som både truer og bærer livet vårt, som død, kjærlighet, håp, meningen med livet, skyld, identitet – som igjen knyttes til erfaringer som vekker eksistensielle spørsmål. Eksistensiell helse er lenket sammen med den bio-psyko-sosiale helseforståelsen, og drar veksler på eksistensiell psykologi. At eksistensielle temaer belyses i samtaler med mennesker i krise eller utfordringer generelt, kan for mange være utviklende og helende.
Mening-i-livet-psykologi
Mening i livet er en viktig faktor for å oppleve psykisk velvære og god helse. Viktor Frankl hevdet at å søke mening er et av menneskets grunnleggende behov. Mange søker etter mening i livet gjennom meningsfulle aktiviteter, ha engasjement i samfunnet, å utvikle personlige relasjoner og å finne tilhørighet. Å søke mening i livet kan være en prosess som utvikler seg over tid, og som kan endre seg i ulike livsfaser og situasjoner. Forskning på mening i livet har økt de senere år, og det er også en økede interesse for å undersøke betydningen av mening i livet for ungdom med utviklingstraumer.
Personsentrert tilnærming
Det anses som av stor betydning at ungdom med utviklingstraumer (jf. min studie) og pasienter generelt, i en tidlig fase i sitt behandlingsforløp kommer til orde med sin egen forståelse og sine egne forventninger til behandlingen. Ved personsentrert tilnærming gis de en tydelig stemme, der relasjon mellom ungdom/pasient og terapeut vektlegges, som igjen bidrar til å støtte deres autonomi og skape eierskap til eget liv og behandling.
K. Olstad 